Malawi er en stat som ligger sør-øst i Afrika. Landet er kjent for å være et av de verste å bo i, med høy barnedødelighet og 50% av befolkningen er under 15 år. Det er lav forventet levealder, og landet har ofte opplevd hungersnød. Det er spredning av HIV/Aids, og i tillegg til alt dette har Malawi en tvilsom regjering. Til tross for alt dette, finnes det historier. Jeg tror at alle mennesker på jorden er avhengig av fortellinger, uavhengig i hvilken form de kommer i. Generelt for afrikanske land er skriftlig litteratur en mangelvare, og litteraturtradisjonen bygger på historiefortellere, enten de som reiser fra by til by, eller som i dette tilfellet, der man samles rundt bålet hver kveld og forteller historier til hverandre. Boken jeg har funnet er en slik fortelling, skrevet av Steve Chimombo som har tatt seg noen friheter i gjenfortellingen. Han skriver i forordet at denne historien, The bird boy’s song, har han ofte fått fortalt av forskjellige historiefortellere. Han skriver videre at han har endret noe på historien, for at den skal passe bedre den moderne litteraturen. I tillegg er hans versjon mye lengre og mer detaljert, da, som han skriver, dagens lesere er opptatt av detaljer. Jeg vil tro at denne gjenfortellingen tilsvarer om noen hadde skrevet en 80-siders lang bok basert på et av eventyrene om askeladden. Jeg var mildt sagt spent på Malawisk muntlig litteratur, og åpnet den lille boken med fargerikt omslag på knappe 80 sider.
Dzunzo og Chosadziwa er på vandring fra landbyen Dzunzo vokste opp i. Chosadziwa er en slavegutt, et par år eldre enn Dzunzo, som var gitt Dzunzos far for noen år siden. Moren døde for lenge siden. Etter at faren dør får guttene vite at Dzunzos mor var en mtengwa, en kvinne som forlater sin landsby for å bo i sin ektemanns landsby, mot at han betaler for det. Tradisjonen sier at når en kvinne og en mann gifter seg, så skal mannen flytte til kvinnens landsby og bygge et hus til henne, gjerne med en kjøkkenhage for å bidra til landsbyen og hennes familie med mat og liknende. Etter mannens død skal da huset gå videre til konen og barna. Dzunzo og Chosadziwa får vite at de eldre i farens landsby skal brenne huset hans, slik det er vanlig å gjøre, når en mann dør for å forhindre ulykke fra åndene. Guttene har derfor ikke mye valg, og legger ut på vandring til morens landsby. Dzunzo er en korttenkt gutt, som ser veldig opp til Chosadziwa for all kunnskapen han har etter å ha levd med elefantjegere ute i naturen. Chosadziwa manipulerer Dzunzo, og hensiktene hans er ikke gode.
Boken er spennende og Chimombo bruker få skildringer og fokuserer heller på dialog og forklaring av tradisjoner og kultur. Dette er et unikt og absolutt innblikk i den Malawiske tradisjon, da dette er en slags refortelling av en folkefortelling. Det er mange kulturelle særegenheter i boken, og jeg blir stadig fascinert over kulturelle tradisjoner som er så forskjellige fra våre norske, og som i mine øyne ikke gir noen mening, til Chimombo forklarer. Han har studert i både England og USA, og er sikkert derfor flink til å formidle egen kultur som kan være så vanskelig til et publikum som ikke har noen bakkunnskap om denne. Jeg lærte ekstremt mye nytt og litt rart, samtidig som jeg leste en vakker fortelling om den foreldreløse og slaven, som historien også er blitt kalt. Eller rett og slett også; Aah! Fugler! som det var vanlig å rope ut til historiefortelleren sene kvelder i Malawi.
Jeg føler at boken handler i stor grad om hva som er rett og galt, hvordan vi er koblet til naturen og konsekvensene av å lyve. Av det jeg har lest om afrikansk litteratur er mye av den muntlige litteraturen basert på nettopp dette, alle historier skal ha en mening – en moral. Du skal ikke høre på en fortelling uten å virkelig lære noe. Det er så absolutt interessant å høre på Chimomobos versjon av denne folkefortellingen, og jeg brukte ikke lange tiden på å lese den da den var spennende og vanskelig å legge fra seg. Alt i alt en god bok, med tydelig moral og mye ny kultur og tradisjoner. Nå vet jeg faktisk noe om Malawi, annet enn beliggenhet på kartet. Det er moro å bli kjent med verden! Om du er interessert i Afrika og kulturen rundt muntlig litteratur, bør du så absolutt lese denne lille boka. Du vil nok ikke angre.
Mitt eksemplar er gitt ut av WASI Publications i 2002, Zomba, Malawi.
Verdensleseren 