Uruguay ligger godt til, sør for Brasil og med Atlanterhavet i øst og sør, og Argentina i vest. Landet er det mest vellykkede i Sør-Amerika, til tross for en røff historie, der landet ble slengt frem og tilbake mellom koloniherrer; først Spania, så Portugal på grunn av Spanias store krakk etter Napoleonskrigen, og landet ble innlemmet i Brasil. De fikk imidlertid etter få år sin frihet, som førte til et blodig århundre med store politiske konflikter. Uruguay hadde så en periode med fred og velstand til 1950, og uroen førte til militærkupp, som brakte med seg mye ondt. I 1985 oppnådde landet sin endelige frihet, og fikk en folkevalgt president for første gang på lenge. Jeg startet med lite kunnskap, jeg kunne ikke engang skille mellom Paraguay og Uruguay, så jeg søkte derfor etter en roman som rommet mye historie, uten å måtte lese en dokumentar. Jeg valgte denne boken fordi den lokket med flere hundre års tidsspenn, magisk realisme og en omfattende historie, både landets og menneskenes. Boken er skrevet av Carolina De Robertis og heter Det usynlige fjellet.
Pajarita blir kalt landsbyens mirakel da hun som baby blir borte midt på natten, og på mystisk vis klarer å overleve alene i flere måneder, for å så dukke opp høyt, høyt i et tre som er umulig å klatre opp i. Hun gifter seg med den italienske immigranten Ignazio, og flytter med han til hovedstaden Montevideo, med brolagte veier og et noe kaldere klima. Hennes liv blir kanskje ikke så lett hun kanskje ville ha ønsket, men hun utvikler en utrolig styrke. Hun føder så en datter, Eva, som vi videre følger, også gjennom harde stunder og fortvilelse, men også gjennom hennes lykkeligere stunder. Eva gifter seg og får en datter, Salóme. Salomé blir ikke noe mindre bemerkelsesverdig enn sin mor og bestemor, og vi følger hennes liv som opprører. Fellesnevneren for disse kvinnene er en unik styrke og ferdighet. Alle er eksepsjonelt gode på hvert sitt område. Pajarita er en urtekjenner og brødfør sine barn ved å bli byens urtemedisinerer. Eva har ordene i sin makt, og bruker dem for hva det er verdt, hun er en sann poet. Salomé tar del i Sør-Amerikas revolusjon og er svært politisk aktiv i Tupamaros-geriljaen, den nasjonale frigjøringsarméen, inspirert av Ernesto «Che» Guevara og kommunismen.
Boken er på et vis bygget opp på en måte som likner veldig Åndenes hus av Isabel Allende, der vi også fulgte tre generasjoner kvinner, og så på landets historie gjennom deres øyne og liv. Forskjellen blir at her følger vi også store deler av kontinentet, og får et større overblikk av situasjonen.
Romanen foregår på tvers av generasjoner, og på tvers av landegrenser, og tar for seg flere viktige politiske omveltninger i latin-amerika, deriblant opprøret i Brasil, omveltningene i Argentina og økonomiske problemer og revolusjon i Uruguay. Vi blir gjennom ulike karakterer i forskjellige land kjent med de forskjellige ideologiene som gjaldt i Sør-Amerika fra 1800-tallet og frem til i dag. Siden vi følger kvinnene i tre generasjoner rommer boken mye lærdom, som spenner over 300 år, da vi også blir satt inn i familiens tidligere historie, også før bokens historie begynner. I romanen blir vi ordentlig kjent med alle nøkkelpersoner, og vi lærer om deres forfedre, og følger dem gjennom mange år. De Robertis har en fantastisk formidlingsevne, og hun beskriver menneskets drifter, behov og følelser så sterkt at jeg føler at jeg mottar erfaringer jeg aldri selv har tillagt meg. I tillegg er historien så episk at det kun var for nød jeg motvillig gikk med på å lukke boken og rive meg løs fra dette fantastiske univers jeg følte jeg var blitt en del av. Allikevel virker noen av karakterene noe overfladisk da det er relativt mange navn vi presenteres for, jeg måtte tegne familietre i starten for å henge med. Noen karakterer virker så ekte som om de skulle ha stått rett foran meg og pustet inn den samme luften, mens andre er lite troverdige og uten særpreg. Uansett, om det ikke hadde vært for at jeg konsekvent har brukt tre ord i tittelen, ville denne ha vært ekstremt mye lenger, da romanen rommer innmari mye interessant.
Det er så mye lærdom – så mye historie, at det er vanskelig å dra ut et par eksempler. Jeg blir mildt sagt brakt med til et helt nytt land med duften av urter og smaken av yerba mate på tunga, og følelsen av sjøbrisens kjærlige strøk over håret. Jeg følte oppriktig at jeg kunne flykte til et nytt sted, bare ved å åpne boken å la øynene gli over ordene som så vakkert beskrev hver minste detalj. Jeg ble som leser presentert for ulike syn på ikke bare politikk, men også synet på naboland, deres historie og deres politikk. Men mest av alt lå fokuset på Uruguay, naturlig nok. Dersom jeg skal peke på noe spesifikt angående Uruguay i denne boken, blir det historien. Ikke bare Uruguay sin historie om demokrati og opprør, men også hele Sør-Amerikas komplekse og intrikate historie når det kommer til politikk. Vanligvis vil jeg si at for mye politikk i en bok vil ødelegge følelsen av en roman, men noen ganger finner vi et unntak som ikke bare får deg til å leve deg inn i politiske situasjoner fra forrige århundre, men som også lærer deg noe som er verdt å vite. Jeg har lært enormt mye om revolusjonen i Uruguay på 60- og 70-tallet, og har funnet hver minste detalj svært interessant. Jeg syns at de politiske omveltningene i Sør-Amerika er utrolige spennende, og noe jeg helt sikkert kommer til å sette meg mer inn i i nærmere fremtid. (Ikke for å generalisere, men jeg har også lagt merke til et fellestrekk i de latin-amerikanske bøkene jeg har lest, alle menn er utro mot sin kone. Jeg lurer på om dette er normen i Latin-Amerika, eller om Latin-amerikanske forfattere finner utroskap og bedrageri spesielt interessant.)
Alt i alt føler jeg at boken er en slags Uruguyansk versjon av åndenes hus, med mindre magi og mer historie. Men den mistet ikke, hvert fall ikke for min del, hverken spenning eller opplevelse, da det er snakk noen helt forskjellige mennesker, med sine helt unike historier og et annet land. Altså kan jeg vel konkludere med at bøkene likner på oppbygningen og konseptet, ikke nødvendigvis innholdet. Dersom du har så mye som et fnugg av nysgjerrighet for Uruguay, Yerba mate eller generasjonsfortellinger syns jeg du skal gi boken en sjanse, for det er virkelig en opplevelse det ikke er verdt å la passere.
Mitt eksemplar er gitt ut av Schibsted Forlag AS i 2010, 4. opplag, 2012.
Verdensleseren 