Jeg har begynt på skolen igjen, og det kommer derfor ikke til å være like mange oppdateringer fremover – men jeg skal ikke slutte prosjektet på noen måte!
Om du er interessert i Bahrain og ønsker å lese litteratur derfra, må jeg si lykke til, for utvalget er ikke stort. Etter mye søking på internett og artikler om Bahrainsk litteratur – som nærmest er ikke-eksisterende, endte jeg opp med en bok skrevet av Ali Al Saeed, med tittelen QuixotiQ. Jeg kunne ikke så mye som plassere Bahrain på et kart – og jeg kunne ikke komme med noe informasjon om dette kongedømmet ved Persiabukta bestående av hele 36 små øyer. Jeg hadde vel hørt landet bli nevnt et par ganger, men stort mer kan jeg dessverre ikke våge å si. Til tross for det noe litt magre litteraturutvalget var jeg heldig, for boken virket spennende og vel så det.
Vi følger i hovedsak to forskjellige menn som begge har slitt og sliter med livet sitt, de er depressive, negative og mener selv de ikke har mye å leve for. Etterhvert åpenbarer det seg en rekke merkverdige og usedvanlige hendelser som angår dem på et nærliggende nivå som gjør det hele svært interessant. Guy Kelton forlot sin familie for mange år siden, og oppsøker dem for første gang. Livet hans begynner sakte å eskalere og blir mer og mer preget av vold, drap og psykose. Patrick Roymint sliter fremdeles med tapet på hele sin familie etter mange år, men har et begynnende ønske om å bygge opp livet sitt på nytt. Dessverre er han mot sin vilje blitt blandet inn i dopmiljøet i Okay, og det blir en ytterligere utfordring for han og hans svake og ødelagte psyke. Disse to mennene er trukket til hverandre på en ytterst sjebnebestemt måte, og historien begynner å spinne når de ofte støter på hverandre. Til slutt ender vi opp på et punkt der det er vanskelig, om ikke umulig å skille mellom virkelighet og drøm.
Når jeg leser denne boken føler jeg at jeg leser i en forferdelig psykisk tilstand, ordvalget og måten forfatteren skriver på er så unikt og spesifikt. Mange temaer kan nevnes for denne boken, men kanskje mest av alt føler jeg at selvrealisering er viktig. For de interesserte kan også kjærlighet, hat, psykiske lidelser og mørke hemmeligheter nevnes. Jeg finner det vanskelig å relatere til det som skjer i boken da jeg stadig føler at jeg befinner meg i en drøm, men kjenner meg allikevel ofte igjen i hvordan og hva hovedpersonene tenker og gjør, interessant nok ofte når det gjelder de tingene jeg trodde jeg var alene om. Jeg har også til denne boken ambivalente følelser, og kjenner at jeg noen ganger elsker den, og andre ganger føler jeg intens avsky. Denne boken hadde en annen interessant effekt, jeg følte nesten at den leste meg og sjelen min, og ikke at jeg leste den. Den gjorde mine mørkeste mareritt ekte og aktuelle, og alle mine irrasjonelle og urealistiske bekymringer ble virkeliggjort.
Jeg syns dette var en unik bok, men ikke en av mine favoritter når det kommer til handlingen, heller bedre på de små tingene. Allikevel sitter jeg ikke med en følelse av at det har vært bortkastet, heller en litt forvirrende opplevelse. For min del var det vanskelig å relatere til handlingen, og derfor var det litt vanskelig å forstå boken ordentlig. Men etterhvert tok boken seg opp, og den ble brått spennende.
Det var ikke mye å lære om Bahrain i denne boken. Handlingen foregår i en ikke-eksisterende by som heter «Okay», og jeg får et inntrykk av at jeg leser om USA. Men allikevel skinner det gjennom visse verdier – verdier som er typiske for arabiske land, og min totalopplevelse av boken blir dermed et vakkert inntrykk. Det er ikke meningen å kunne plukke opp kulturen i Bahrain, men å da merke den på mikroskopisk nivå gjør den ekstra ærlig. Som vanlig blir jeg inspirert til å lære om landet utenfor boken, og jeg kan nå si at jeg vet mer om Bahrain enn at det eksisterer.
Alt i alt føler jeg at denne boken var et forferdelig «eksperiment» som hadde mange ulike virkninger på meg, men den åpnet virkelig for refleksjon og selvinnsikt. Historien var også noe spennende, men ikke det jeg relaterte mest til. Jeg føler ikke at jeg har kastet bort tid på å lese denne, og mye har jeg også lært, dog ikke om Bahrain, men rett og slett om de simple tingene i livet.
Mitt eksemplar er gitt ut av iUniverse, Inc. i 2004.
Verdensleseren 