Spania var et av de landene jeg hadde mer enn 2 bøker å velge mellom, og valget var desidert vanskelig. Etter å ha gått gjennom boksamlingen min, hadde jeg greid å plukke ut 5 kandidater, og jeg hadde like lyst til å lese alle sammen. Til slutt satt jeg igjen med to bøker som tilsynelatende hadde en del fellestrekk, nemlig Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón, og Lukkede rom av Care Santos. Begge bøkene var mystiske, begge virket storslåtte, og handlingen var i begge lagt til den vakre byen Barcelona. Jeg bestemte meg for å lese én side, og ikke noe mer, av begge bøker, for å så velge den av dem jeg var mest nysgjerrig på. Det endelige valget landet på Vindens skygge som den så vakkert er kalt.
Jeg har vært flere ganger i Spania, og ved et tilfelle bodd hos en vertsfamilie i et par uker. Jeg har derfor noe kunnskap om landets kultur. Men jeg har kun vært sør i Spania, aldri i Barcelona. Spania er et land jeg liker godt, og alle som kjenner meg vet at spansk er mitt favorittspråk på hele jorda, og et språk jeg ønsker å lære. Den spanske kulturen er på mange måter annerledes enn den norske, med sene middager, stivpyntede kvinner, uendelige kyss på kinnene og ikke minst siesta, og de er ekstremt hundevennlige og pratsomme. (Noen vil til og med kalle spanjolene høylytte) Spania er et land mange nordmenn har et forhold til, men mange kun på et charter-nivå, noe jeg frykter at jeg selv har. Jeg håpet denne boken vil lære meg noe nytt om det å bo i Spania og den spennende kulturen.
Dette er en av de få bøkene som ikke lar deg vite handlingen ordentlig før du har lest hele boka. Den er skremmende og nifs, men også uhyre spennende og mystisk. Samtidig er den vakker og poetisk, men også mørk og avansert. Dette er som en krim med sjelen til en vakker roman. Historien starter da Daniel som 10 år blir presentert av sin far for de glemte bøkers kirkegård, altså et bibliotek med bøker som ingen lenger husker og har forsvunnet med tiden. Her får han plukke én bok, og får beskjed om at han må vokte denne resten av sitt liv. Han velger romanen «Vindens skygge» av Julián Carax. Han sluker boken allerede første kveld, og faller pladask og ønsker å finne mer å lese av forfatteren. Men få har hørt hans navn, og færre vet noe som helst om han. Etter hvert som Daniel blir eldre møter han er skummel skikkelse uten ansikt som lukter av svidd papir med øyne som sigarettglo, som vil kjøpe boka, om det så skal koste han dyrt. Denne mystiske mannen utgir seg for å være en karakter fra Caraxs siste roman, selve djevelen. Og slik starter en storslagen historie der Daniel ønsker å finne ut hvem denne Carax er, og hvorfor en mystisk person er villig til å betale i store summer for ethvert eksemplar av hans romaner, bare for å brenne dem. I romanen finner vi forbannelser som hviler over gamle hus, mystiske forfølgere, magi, overtro og uskyldige forelskelser. Romanen har alt.
Zafón bruker et moderne men avansert språk, som virkelig er fantastisk. Overraskelsene kommer på snor språklig sett, og du kan drømme deg bort i de stadig forbausende formuleringene. Han har et unikt språk du garantert aldri har sett maken til, et språk som de store forfattere fra det forrige århundret, gjort moderne. Det er mange karakterer med i romanen, men de forekommer så virkelige som ethvert menneske, de er som ekte personer. Dette er en forfatter du ikke kan gå glipp av, men om du er lettskremt, så les ikke denne på natten.
Barcelona er en gammel by, og Zafón drar nytte av byens eldgamle bygninger og fremstiller disse så godt at man kan føle at man går gjennom gatene. Handlingen er lagt til etterkrigstiden, og dette legger grunnlaget i en krigsherjet by fra en tøff og blodig borgerkrig, og referansene til denne krigen ga meg lærelyst. Jeg har nå ikke bare lest boken, men også informasjon om Spanias borgerkrig og historie under Francisco Franco som satt til 1975. Boken gjorde så absolutt det jeg hadde håpet på, presenterte meg for et nytt og spennende Spania jeg ikke kjente til noe særlig. Jeg har lært masse, dog ikke direkte fra boken. men av nysgjerrighet på rammene boken satte opp om Barcelona og byens historie.
Denne boken må ha vært det beste valget fra Spania, det er jeg ikke i tvil om. Denne må du virkelig lese før du dør, det er ikke mer å si om den saken.
Da føler jeg en sterk lyst til å lese noe asiatisk, og skal belegge meg ut på et kinesisk eventyr som spenner over mange år og dyrearter.
Mitt eksemplar er gitt ut av Gyldendal i 2004, 11. opplag 2012. Utgitt på originalspråk i 2002.
Verdensleseren 