Russland, ekteskap og tap

Anna Karenina av Lev Tolstoj, er kanskje et noe åpenbart valg for Russland. Jeg hadde litt problemer med å bestemme meg for om jeg skulle lese denne, eller finne en bok av nyere dato. Jeg gikk allikevel for klassikeren av den enkle grunn at det er en bok som må leses, og at den har stått og fristet meg i hyllen en stund. Jeg har lenge ønsket å lese den, men kanskje var jeg ikke tøff nok. Boken er ganske så tykk med sine nesten 1000 sider, og derfor også ganske så skummel – rett og slett. Jeg var også usikker på om Russland regnes som et europeisk land eller et asiatisk, men etter et kjapt møte med Google fant jeg altså ut at Russland ligger i begge kontinenter, delt av fjellkjeden, men regnes allikevel som europeisk.

Denne klassikeren starter med å introdusere leseren for ekteparet Stiva og Dolly,og man blir videre kjent med de to og deres familie og omgangskrets, inkludert Anna Karenina, Kitty, Levin, Vronskij, og mange flere. Vi følger så Russlands sosietet på 1800-tallet, og nøkkelpersonenes drama, svik, bedrag og forelskelser. I en tid da skilsmisse ikke er sosialt akseptabelt og der det viktigste for overklassen er å opprettholde fasaden, byr det på problemer når det oppstår et uventet og ødeleggende kjærlighetsforhold mellom Anna Karenina og Grev Vronskij. Problemet synes å påvirke alle involverte parter, både i negativ og positiv forstand. Vi ser på hvordan ulike kjærlighetsforhold utspilte seg, via lykkelige ekteskap, ulykkelige ekteskap, ungkarer som ikke lenger kan elske fordi deres første kjærlighet døde, kvinner som er alene og ønsker så sterkt et frieri, nyforelskede og forhold med utroskap. I tillegg diskuteres mange eksistensielle spørsmål, som «hvem er jeg» og «eksisterer det virkelig en gud?»

Tolstoj skriver fremragende, det er ikke uten grunn at dette er en klassiker, og jeg blir stadig bergtatt av vakre skildringer og ømme, ærlige tanker og resonnementer. Vi følger ikke én spesifikk person, men ser og følger derimot med på alle nøkkelpersoner. Tolstoj skriver på en altseende måte; dersom det er en samtale mellom to personer, hører vi gjerne begges tanker. Noen ganger føler jeg at hendelser kan bli noe langtrukne, og jeg har da problemer med å henge med. Dette kan være fordi jeg ikke har interesse for temaer som taes opp, som for eksempel landbruk. Det er begrenset hvor lenge jeg kan lese om at gresset slås før jeg svirrer bort i andre tanker. Allikevel vil jeg påpeke at de største historiene er vakre og intrikate, og jeg syns det er verdt å lese seg gjennom de noe ensidige sidene av romanen for å kunne sluke historiene. Da Tolstoj inkluderer såpass mange karakterer og disse i tillegg omtales på tre-fire forskjellige måter, var jeg nødt til å lage et familietre og notere alles navn og stillinger for å virkelig forstå boken. Tolstoj bringer det stygge og ærlige i menneskene frem; sjalusien, hevngjerrigheten, og klarer å formidle hvordan mennesker rettferdiggjør og rasjonaliserer umoralske handlinger. Siden karakterene har tydelige mangler ved seg, forekommer de på et vis også som mer ekte, jeg tror på at disse karakterene lever, har levd, og jeg tror på hver minste lille detalj som nevnes. Dette er en kjærlighetshistorie, men kanskje ikke i den forstand man i dag kanskje forventer at en kjærlighetshistorie skal være. Det virker som om Tolstoj ønsket å vise konsekvensene av å bryte samfunnsnormene, å straffe kvinnen som opptrådte umoralsk. Man får ikke inntrykk av at Anna Karenina i det hele tatt ser noe positivt med affæren, hun avskyr den i like stor grad som sin mann. Allikevel fortsetter hun å utvikle forholdet, til det når kokepunktet, og hun opplever de harde konsekvensene for en kvinne som ikke fulgte reglene. Det virker også som om forfatteren bruker romanen som et verktøy for å spre sine meninger angående ulike foreliggener; deriblant jordbrukens utvikling samt andre sentrale spørsmål på 1800-tallet, som allmenn skolegang , religion og generell modernisering av samfunnet.

Mye av det man leser om må ha vært svært dagsaktuelle temaer da boken ble skrevet, naturligvis, og forfatteren diskuterer og kritiserer temaer som elektrisitet, politikk, økonomi, religion, kvinnens stilling og det generelle samfunnet. Allikevel inneholder romanen veldig mange elementer som i dag også kan anses som aktuelle, alle de menneskelige driftene er fremdeles i behold. Slik som at mennesker har de samme behovene i dag uavhengig av hvor på jorden vi befinner oss og i hvilken religion og kultur vi er oppdratt i, vil dette også gjelde uavhengig av hvilken tid vi lever. Vi mennesker har alltid elsket, hatet, vært misunnelige og motløse, vi har alltid vært på jakt etter det uoppnåelige og aldri kunnet ta til takke med det vi har. Det er forsåvidt også derfor vi har utviklet oss, vi leter stadig etter metoder for å gjøre arbeid og fritid lettere, ved for eksempel elektrisk lys og gårdsbruksmaskiner. Det var veldig interessant å lese en bok som var skrevet på 1800-tallet; å kikke inn i noe som ikke lenger eksisterer, og se de mange likheter, de få forskjeller. Det er ikke mye kultur jeg legger merke til, da det jeg først og fremst legger merke til er forskjellene i tiden. Altså kan jeg ikke vite hva som er kultur fremdeles i dag, og hva som var annerledes fordi boken var gitt ut på 1800-tallet. Uansett var nesten alle elementer av betydning i boken også gjeldende for i dag, like aktuelle og sanne.

Alt i alt en spennende reise inn i fortidens Russland med mye lærdom og mye historie.

Mitt eksemplar er gitt ut av Gyldendal i 2013.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s