Nå er det så alt for lenge siden sist, nesten 2 år! Og tiden har gått fort. Jeg har ikke greid å komme meg videre, og har forsøkt å lese tre ulike bøker av tre forskjellige forfattere, men har falt ut hver gang grunnet lange pauser, og at jeg rett og slett har hatt fokuset mitt på et annet sted. Men så kom jeg omsider over en annen forfatter, med en kort og innbydende roman, og jeg fant igjen motivasjonen og greide på nytt å sette pris på lesing. Jeg har aldri vært i Somalia, men jeg vet litt om landet likevel, som jeg har lært via venner og delvis også media. Somalia ligger helt øst i Afrika, og er den flotte spissen som stikker ut og kalles afrikas horn. Det er mye man kan si om Somalia, slik det er for alle land. De aller fleste har nok hørt om sultkatastrofene og borgerkrigen som har rukket og vart siden 1991, samt piratene langs kysten. Dessverre er det slik at boka jeg har valgt å lese, heller ikke retter et positivt lys mot landet. Jacayl er kjærlighet på Somali skrevet av norsk-somaliske (jeg støtter ikke bruk av bindestreksidentitet, men la gå denne gang, da det er slik hun står beskrevet) Amal Aden var boka som satte i gang prosjektet på nytt.
Sara er en forelsket tenåring, som vanlig er for tenåringer. Forskjellen er at Sara bor i Burco, og der kan man ikke agere på forelskelsen. Hun vil ikke helt innrømme det for seg selv, men hun legger ekstra merke til Mustafa fra koranskolen, og han går litt ekstra sakte forbi henne. Begge er klare over den andres ekstra oppmerksomhet, men de kan knapt snakke med hverandre da forelskelsen ikke kan bli oppdaget av noen. Hun vet allerede på forhånd at hun ikke under noen omstendig kan få lov av sin mor til å gifte seg med han. Selv kommer hun fra en rik familie med far som jobber i USA, mens Mustafa er fattig, fra en annen klan og kan bare smykke seg med tittelen muhaafid, assistent, på koranskolen. Til tross for at det bringer med seg ære og betyr at han er flink, er det ikke tilstrekkelig for moren til Sara. Hennes forelskelse blir oppdaget av kusina, Maryan, som oppfordrer henne til å ta det første skrittet mot Mustafa. I tillegg vet jo Sara at foreldrene til hennes venninne, Bilan, stakk av sammen for å gifte seg, for og så komme tilbake og leve resten av livet sammen. Så det er jo mulig.
Det første som tar meg i denne boken, er språket. Det er så enkelt og klart at det skal godt gjøres og ikke ta til seg hvert eneste ord og derunder også hver eneste underliggende mening. Du får med deg alt. Språket er krystallklart og forekommer meg nakent og avstrippet, i motsetning til et svært kunstnerisk og poetisk språk. Likevel fremstår språket som kunstnerisk, men da heller på en slik måte at du blir fanget av tydelige setninger som besitter en dyp betydning. Det er nok av flotte setninger som setter seg fast i hodet mitt, slik som: «Hos andre kunne stemmen og øynene noen ganger si forskjellige ting, men hos Mustafa sa de det samme.» Man blir presentert for karakterene en og en, og man blir tilstrekkelig kjent med alle. Historien er skrevet på en slik måte at man føler med Sara i stor grad. Et eksempel er at hun ikke kjenner faren sin, utover et par setninger hun har hørt fra sin mor. På samme måte sitter jeg igjen og kan ikke si stort om hennes far jeg heller. Når hun omsider møter han for første gang siden hun var baby, kan vi som lesere kjenne på hvor fremmed han er og virkelig føle det Sara må føle. Dette gjelder alle karakterene i romanen. De man blir mest kjent med i boka, er simpelthen de Sara kjenner best også. Det er altså en brilliant måte å presentere persongalleriet på. Jeg må bare legge til at boka gjerne kunne vart lenger, og tatt for seg enda flere temaer og enda mer av Saras liv, og det ville jeg nok ikke ha ønsket dersom den traff dårlig.
Kjærlighet er for de uten skam, sies det i boka. Det er mye som for meg virker helt unaturlig, men som jeg vet er realiteten for mange. Denne boka belyser virkelig den umulige kjærlighet, som jo egentlig ikke er geografisk betinget, vi kan finne det hvor som helst, også i dag. Vi blir kjent med to tenåringer, som på grunn av ytre faktorer, må legge lokk på hele forelskelsen, og muligens også ekte kjærlighet. Det er store temaer som kan knyttes til kultur som taes opp. Dette med klaner for eksempel, som jo også er årsaken til borgerkrigene. Men også småplukk fra kulturen skinner gjennom her og der. som khat-tyggerne, bruken av tjenestepiker eller mangotrærne. Men viktigst av alt er de store og alvorlige temaene, som er hovedfokuset til Amal Aden gjennom romanen. Vi ser på det gjennom Saras noe barnlige øyne, og fremstillingen blir dermed nær og til tider også naiv. Vi følger hennes tanker gjennom og om en uskyldig forelskelse, gjennom kjærlighet, omskjæring, sying av kvinners underliv og følgene av et skamfullt svangerskap. I romanen blir vi godt presentert for den somaliske kultur, og jeg har lært mye, til tross for at det denne gangen ikke var ny kunnskap jeg satt med, men heller en følelse av å ha opplevd noe nytt: som hete torg med salgsboder. Eller hemmelige skoger som ungdommene oppsøker i natten. Eller elektrisiteten som forsvinner i kvelden. troen på islam er tilstede, og Sara leser ofte i koranen og har mye dårlig samvittighet overfor Gud. Hun har også på seg sjal, men jeg føler det blir feil å si at religion er et av hovedtemaene i denne romanen, selv om det er tydelig at hun er muslim og at islam har innprentet mye i hennes tanker og tro.
Alt i alt syns jeg boken ga meg mye. Jeg har lært mye, og jeg har de siste dagene tenkt mang en gang på viktigere temaer enn jeg til vanlig gjør. Den tar opp mange viktige temaer, som ikke kan få nok oppmerksomhet før de ikke lenger er problemer.
Mitt eksempler er lånt av appen eBokBib, gjennom deichmanske bibliotek.