India, kunnskap og hell

ccbb642cc92a695a146ea2c672a66e4425a40c81b1062b6dffc3dbae

Du har sikkert sett den store filmsuksessen slumdog milllionaire som kom ut i 2009. Jeg hadde hvert fall sett den, men ikke lest boken. Da jeg skulle velge hvilken bok jeg skulle lese fra India hadde jeg en lang liste, og stor lyst til å lese alle. Dessverre kan jeg bare velge én. Jeg valgte Gutten som hadde svar på alt av Vikas Swarup da jeg hadde hørt at den var så mye bedre enn filmen, og da jeg har hatt den i bokhyllen lenge. Jeg vet at det er mye bra indisk litteratur, men nettopp denne er perfekt for formålet mitt; å lære noe nytt om verden vi lever i. Sånn sett var valget lett.

En 18 år gammel mann blir tatt inn til avhør i politiet etter å ha svart riktig på alle spørsmål i et TV-program, et program som minner om «Hvem vil bli millionær?». De tror han har jukset da ingen servitør uten utdanning burde kunne vite tilsynelatende alt, og dessuten har ikke produsentene råd til å utbetale premien. Målet er derfor å få han til å innrømme at han jukset, uavhengig om han gjorde det eller ikke. De begynner å torturere han, men så kommer det en kvinne inn, og sier at hun er hans advokat. De drar hjem til henne og hun ber om å få vite hvordan han kunne svaret på alt. Han har lært seg alt tilfeldig gjennom livet sitt, og finner da bare en måte å fortelle på; ved å fortelle om livet sitt. Han går fra spørsmål til spørsmål og forteller historien bak kunnskapen for hvert av dem. På denne måten hopper vi frem og tilbake i livet hans, og det åpenbarer seg ikke bare en unik historie, men også en tragisk og fantastisk en.

Swarup skriver på en måte som gjør at du ikke helt klarer å legge fra deg boken. Han har et vittig språk, og du lærer med hovedpersonen gjennom hans fortellinger. Boken er delt inn i kapitler, med ett spørsmål fra TV-showet per kapittel. Først får vi høre historien, så får vi høre om hvordan det gikk på TV-programmet med samtalen med advokaten. Jeg syns dette gjør det ekstra fristende å lese videre, og da historiene er såpass varierte i handling vil absolutt alle finne i hvert fall én å sette pris på. Forfatterens språk er friskt og vittig, og det er vanskelig å kjede seg, enda mer å slutte å lese. Denne boken har egenskapen å få deg til å tenke «bare ett kapittel til» for at du så finner ut at du har lest hele boken og blir litt trist når du blar om til de blanke sidene på slutten av boken, fordi den var så bra.

Kulturen skinner sterkt gjennom i denne boken, historiene er så forskjellige, og en kan på en måte få et innblikk i alle Indias samfunnslag da hovedpersonen har vært i mange ulike situasjoner. Vi lærer om slummen i India, om krig, om religionsproblemer om middelklassen og om et menneskes liv, som kan tale om manges liv da hovedpersonen opplever så mye forskjellig at han kunne ha levd flere liv med sine erfaringer. Det er interessant hvordan kulturer kan være så forskjellige, mens menneskene er så like. Det har virkelig gått opp for meg med dette prosjektet gående, og blir bare mer bekreftet i denne boken. I tillegg lærer jeg så innmari mye, ikke bare tilknyttet hovedpersonens spørsmål i TV-showet, men også om livet i India. Livet som tjener for utlendinger, som bartender, som kelner, som uautorisert turistguide. Her befinner det seg mye spennende om det indiske liv. Vi får et innblikk i indisk moral, tradisjon og historie, og det er moro å lære noe nytt.

Om du har sett filmen er det ingen grunn til ikke å lese boka. Historiene er ikke de samme, bare konseptet. Du vil få et mer intimt og realistisk innblikk i Indias kultur i boken, og historien virker mer sann. Ikke så mye som tenk at boken blir ødelagt av å ha sett filmen, for i mine øyne er de ikke en gang sammenliknbare. Bare husk å gjøre det klart for deg selv å ikke sammenlikne, for da vil det åpenbare seg en fantastisk historie for deg. Jeg må si at jeg elsket denne boken, og håper alle som leser dette vil gi den en sjanse, for den er virkelig verdt det.

Etter et fantastisk og lærerikt opphold i India skal jeg reise videre til et mer velkjent land; Storbritannia.

Mitt eksemplar er på norsk først utgitt av Bazar i 2006, dette eksemplar i 2008. Gitt ut på originalspråk i 2005.

En kommentar om “India, kunnskap og hell

  1. Lino Sciabica sier:

    Für den Gebrauch eines Fellsattels existieren keine direkten Restriktionen, deshalb ist er generell für alle Pferderassen zweckmäßig. Da es Lammfellsättel in unähnlichsten Variationn gibt, mag er auch störungsfrei bei einem mickrigen Pony eingesetzt werden. Es ist dagegen jedoch aussichtsreich, die unterschiedlichen Type der Erzeuger einträchtig zu vergleichen. So bieten die Erzeuger Christ plus Eclipse einen angenähten D-Ring für die Aufhängung der Steigbügel an, während bei per exemplum Grandeur die Steigbügel aufgeklettet werden.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s