Da jeg skulle velge min Sverige-bok hadde jeg mange bøker i hylla jeg visste var skrevet av svenske forfattere. Men målet med dette prosjektet er også å bli kjent med landet, så langt det går. Jeg bestemte meg for å lese La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson, nettopp fordi jeg lenge har hatt denne på «må-lese» listen min. Jeg valgte en idyllisk fremstilling av naturen ved en landsby i Sverige, men romanen hadde så mye mer å by på. Landet og omgivelsene kom hvertfall ikke i sentrum i denne romanen, til tross for at det kunne ha vært det. Men historien var langt mye bedre enn jeg kunne ha håpet på, og overgikk de livlige og pittoreske naturskildringene.
Linda Olsson er en svensk forfatter som i senere tid flyttet til New Zealand med familien sin, noe som har satt sitt spor i romanen. Dette var hennes debutroman, og ble en salgssuksess.
Vi møter to kvinner med hver sine utfordringer, og på hvert sitt punkt i livet. Astrid er en eldre kvinne som bor alene i et hus som en gang var vakkert, og hun har bare dratt fra sitt hjemsted ved én anledning tidligere. Hun blir kalt «heksa» av de andre i landsbyen. Veronika er hennes rake motsetning. Hun er ung, blir aldri på ett sted i lang tid, og leier nabohuset midlertidig. Men begge disse kvinnene har det vanskelig på et vis. Etterhvert som tiden går, og i ytterste forsiktighet, kommer disse kvinnene i kontakt med hverandre, og deres betroelser til hverandre er grunnlaget i denne boken. Boken rommer flere tunge temaer og hendelser, til tross for den rolige settingen i sanntid. Boken er også full av visdom, og du vil reflektere over mange av temaene som leser.
I boken følger vi kvinnene i nåtid, men det dukker ofte opp tilbakeblikk fra livene deres, slik at vi kan bli kjent med dem og deres historie. Alt er nemlig litt mystisk i starten, og dette er ingen bok der hovedpersonene blir enkelt presentert i starten og du deretter kan føle at du kjenner dem. Nei, denne boken lar deg bli kjent med hovedpersonene gjennom tilbakeblikk på deres liv, og det er vel den eneste måten å faktisk bli ordentlig kjent med mennesker. For min del førte det til at jeg ikke helt greide å leve meg inn i starten av boken, da jeg ikke sympatiserte med hovedpersonene ennå. Det var kanskje litt for mye spørsmål og for få svar, men dette ble etter hvert reparert av smakebiter fra deres historie som har formet dem, men ikke minst betroelser mellom disse kvinnene. For det er nemlig temaet i boken; Livet, på godt og vondt. Jeg vil ikke si at selve historien er så spennende, det er vel heller båndet de knytter og de små fragmentene av deres livshistorie vi får lese om som gjør at romanen rører.
Olsson skriver vakkert. Rett og slett vakkert. Det mest fremtredende i hennes skrivestil er naturskildringer, detaljerte til dråpen, og poetiske vendinger gjennom hele boken. Det er vanskelig å kjede seg med et slikt språk, som hele tiden gir et fantastisk bilde på omgivelsene og personene. Jeg kan nesten kjenne lukta av nystekte pannekaker, føle snøfnuggene lande på hodet mitt og se enhver detalj av skogen rundt meg.
Boken tilbyr et innblikk i den svenske kulturen til en viss grad,som svensk natur, mat og tradisjon. Jeg vil si at dette var en perfekt Sverige-bok, som lot meg oppleve hvordan det er å være svensk, til tross for at Sverige ikke var tema i boken, bare omtalt område. Sverige er såpass likt Norge at det er vanskelig å virkelig oppfatte kulturen, da det alltid er vanskelig å sette fingeren på egen kultur, noe jeg også slet litt med i den norske boken. Men noen forskjeller var det jo, for eksempel måten en feirer st. Hansaften på. Alt i alt en vakker og poetisk bok som tar opp tunge temaer, men også lar oss kjenne på vennskap og lette sommerdager. Les denne boken om du vil bli rørt, for det vil du garantert bli, for denne boken har sjel. Til slutt, for å hedre Astrid fra boken, får jeg gå å lage meg litt pannekaker, kanskje til og med med jordbærsyltetøy på, i pausen før jeg rusler videre til Finland og Paasilinnas verden.
Mitt eksemplar er gitt ut av Vigmostad Bjørke i 2008, norsk utgave, 2. opplag 2010.
Verdensleseren 