Bangladesh, barnet og skadefryden

Bangladesh ligger i Asia og er nabolandet til blant annet India. Jeg visste ikke stort mer om Bangladesh, men forventet tross alt en bok om kvinner om kvinnens stilling i samfunnet, da boken er utgitt av the Feminine Press. Altså gikk jeg ut i fra at Bangladesh er et land der likestillingen ennå ikke har trådt ordentlig i kraft, eller kanskje ikke i det hele tatt. Jeg valgte boken Revenge av Taslima Nasrin, ikke bare på grunn av det flotte omslaget eller den interessante tittelen, men også fordi jeg som kvinne, er nysgjerrig på kvinners stilling rundt om i verden, også i Bangladesh.

Vi blir kastet inn i en helt ordinær, eller kanskje ikke så ordinær, dag i hovedpersonens liv, som svigerdatter i storfamiliens bolig. Hun har nettopp funnet ut at hun er gravid, og er ikke i toppform. Det forventes av henne, som svigerdatter uten barn, å følge tradisjonene, ved å lage alle måltider og rydde med hodet tildekket. Hun forsøker å fortelle mannen sin, og forventer at han skal bli glad, men han bryr seg ikke stort og svarer henne ikke etter å ha hørt den store nyheten. Hun som hadde giftet seg av kjærlighet! Hun hadde forestilt seg et ganske så annet liv, men mannen blir en helt annen etter ekteskapet, og hans brå endring overrasker henne stort. For hva er vel poenget med å prøve å være romantisk og hyggelig mot sin kone når hun uansett bærer plikter – både på kjøkkenet og i senga? Bokens heltinne prøver desperat å vinne sin mann tilbake, å få han slik han var før ekteskapet tok til, til hun gir opp og finner andre ting å sysle med…

Dette er en fabel, og Nasrin skriver på en måte som fenger leseren, og belyser viktige temaer som likestilling og kvinners rettigheter. Dette er en roman om en kvinne som tar hevn på vegne av alle undertrykte kvinner, og jeg sitter med en følelse av skadefryd mens jeg leser, med tanke på hvor mange kvinner som akkurat nå, i dette sekund, opplever undertrykkelse. Det står i introen at originaltittelen ikke helt er det samme ordet som «revenge» eller «hevn». Ordets betydning ligger midt mellom hevn og som fortjent, og jeg syns ikke boken kunne hatt en bedre tittel. Jeg koste meg og jublet for kvinnen som krevde sin rett, i det små. Jeg skal ikke si for mye til tross for at det kribler i fingrene, i frykt for å ødelegge lesefryden for noen andre som vil lese den. Allikevel var den også sår, og tok for seg en bengalsk kvinnes utfordringer, både i livet og i hverdagen. Den beskriver hvordan mange kvinner forventes å være underdanige og en eiendel, og viser hvor absurd det på mange måter har blitt når den tradisjonelle livsførselen og den moderne møtes.

Kulturen hopper opp av boken og slår meg i trynet med en gang jeg åpner den. Kvinnenes stilling blir fra begynnelsen omtalt, og jeg vil tro at Nasrin bruker romanen for å kritisere de Bengalske tradisjonene. Ja, det er blitt en allmenn rettighet å studere, men når en kvinne ikke kan bruke studiene sine på annet enn matlaging, rydding og reproduksjon har vel verdenen kanskje ikke ennå oppnådd likestilling i praksis, bare på papiret. Det er flere kvinner i studier, men vi har bare tatt i betraktning hva en god utdanning kan føre til. Altså sitter det mange kvinner i for eksempel Bangladesh med en formidabel utdanning og evner ethvert samfunn kan ha nytte av, og blir av sine ektemenn og svigerfamilier holdt nede til å fungere som hele familiens tjener. Kulturen fremstilt i boken kan i den vestlige verdenen oppfattes som svært tradisjonell, et eksempel er at for å bli ansett som en god kone bør man alltid holde seg hjemme, ute av synet fra naboer og forbipasserende. Mennene skal alltid spise først, slik at de blir mette, og kvinnene spiser restene sammen etterpå. En kvinne vil heller tvile på seg selv enn sin mann, og hun bør aldri omtale mannen sin med hans fornavn i andres påsyn. Allikevel viser romanen også den motsatte siden den tradisjonelle, nemlig kvinner som opptrer som menn i samfunnet, som er likestilt. Jeg får inntrykk av at det finnes minst like mange undertrykte kvinner som moderne, (dog etter vestlig standard), det kommer helt an på familiene de har giftet seg inn i, eller som de kommer fra. Ikke bare får jeg inntrykk av kvinnens stilling, men også både kjente og ukjente matretter, klesdrakter og normer i samfunnet som forlovelse og vennskap.

Alt i alt syns jeg boken var fortreffelig, både viktig med tanke på kvinnens stilling, men handlingen alene var utrolig. Romanen er dels morsom og dels alvorlig, en flott kombinasjon. Allikevel var historien noe tynn, romanen omhandlet ikke så mye jeg gjerne skulle ha ønsket. Jeg hadde satt pris på å få vite enda litt mer, for historien tok meg virkelig fra første sekund.Den var morsom, interessant og tankevekkende. Jeg kjedet meg ikke et sekund.

Mitt eksemplar er gitt ut i 2010 av the Feminist Press.

Reklame