Botswanaboken jeg har valgt er skrevet av Alexander McCall Smith. Ja, han er skotsk, men er født og oppvokst i Botswana. Han har også bodd der som voksen, etter utdanning. Jeg hadde en annen kandidat der forfatter er helbotswansk, men da jeg fant Smiths bok Damenes detektivbyrå nr. 1 på Storytel som lydbok, slo jeg til. Jeg må jo tenke litt økonomisk også. Forventningene mine var ikke store til denne boken, omslaget var fint og vel så det, men jeg var skeptisk på innholdet. Jeg er ikke spesielt glad i krim, og visste ikke hva jeg kunne vente meg av afrikansk krim. Jeg vet nå at det ikke er en krimbok, men rett og slett en roman med noen krimepisoder. Boken skildrer også livet i Botswana, blant eldre generasjoner så vel som den aktuelle generasjon.
Mma Precios Ramotswes detektivbyrå er ikke stort. Men hun har alt hun trenger til et detektivbyrå. Hun er også den eneste kvinnen i hele Botswana som jobber som detektiv. Hun åpnet detektivbyrået etter farens død da hun arvet hele hans kuflokk som var verdt ganske så mye penger. Hun kjøper både et hus, og et detektivbyrå. På starten i livet som detektiv møter hun mye kritikk, for hvordan kan vel en kvinne være detektiv? Men etterhvert strømmer det på med mennesker som trenger hjelp til å løse sine problemer. Som leser blir man kjent med henne, hennes familie og deres liv, på godt og vondt. Vi lærer om denne usedvanlige tøffe kvinnen og hennes liv frem til og etter detektivbyrået åpner. Vi blir også vitner til oppklaring av flere små og store mysterier, og får følge henne mens hun undersøker og avdekker sannheten gang på gang. Gjennom mysteriene blir vi kjent med alle slags type mennesker, kona til mannen som ble spist av en krokodille, læreren som har en forsvunnet sønn, datteren til Botswanas rikeste mann, men også Ramotswes far, tante og henne selv.
Smiths skrivestil er simpel men allikevel megetsigende. Mma Ramotswes tanker, handlinger og samtaler er det vi leser, og vi blir dermed godt kjent med henne. Dette var en perfekt mikstur av det afrikanske livet og noen store og noen små kriminelle eventyr. Noen er alvorlige med forsvunnede sønner, men også bekymrede fedre som tror at datteren lever et utsvevende liv. Om jeg skal bare si ett ord om denne romanen, er det harmonisk jeg først tenker på. Spennende, vakker, søt, ærlig og kunnskapsrik er også ord som fint kan beskrive romanen. En sentral del av boken handler om hvordan menn sårer og bedrar kvinner i Botswana, det er noe som fremstilles som vanlig, heller enn uvanlig. Grunnen til at det er såpass mye omtalt i boken kan være at hovedpersonen selv har opplevd slik atferd fra menn. Karakterene er dype, og det er ingen tegn på overfladiskhet i denne boken.
Her var det mye kultur! Jeg kan så vidt det er skimte den røde solnedgangen over den røde sanden og kjenne smaken av roibos på tungen. Kvinnens rolle i Botswana har lenge bygget på det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret, og vi bevitner hvordan overgangen til et likestilt samfunn er i denne boken. Jeg visste heller ikke at Botswana var så rolig som det fremstilles i denne boken. Ingen konflikter, ingen massakre, ingen kvinner som lider av barbariske tradisjoner. Botswana er ikke et rikt land, men de har tjent noe på diamanter til vesten, og nøden er dermed ikke like stor som i mange andre afrikanske land. Er det noe som tas opp ofte i boken er det familie og familieliv. Hva er en families plikt? Hva skjer hvis man ikke oppfyller denne? Ekteskapet er også et sentralt tema, da Ramotswe selv var gift en gang med en mann hun var veldig forelsket i. Ekteskapet gikk ikke slik hun hadde håpet, noe jeg har fått inntrykk av at det som regel ikke gjør i Botswana. Nå er hun redd for å elske igjen, til tross for at den gode mannen, bilmekanikeren, er kjempe forelsket i henne, og hun selv ikke er totalt uinteressert heller. Jeg lærte også noe om ekteskapstradisjoner der mannen som vil gifte seg må, etter tradisjonen, betale kvinnens far et visst antall kyr. Men vi lærer også om heksedoktorer og eldgamle afrikanske tradisjoner. Afrikanske slanger som er livsfarlige, larver som regnes som delikatesser. Det er til og med innslag av afrikansk tradisjonell musikk i lydboken mellom kapitlene.
Alt i alt har jeg blitt meget imponert over denne lettsindige og samtidig dype boken. Den formidlet alvorlige temaer på enkle ord, og det er for meg den vakreste poesi og egenskap. Denne boken er enkel, søt og jordnær, og jeg anbefaler alle som liker krim, men kanskje ikke elsker sjangeren, å lese denne fantastiske mellomtingen. Les godt!
Mitt eksemplar er lydbok lest av Gisken Armand gitt ut av Cappelen Damm, hørt fra streaming og abonnementstjenesten Storytel.
Verdensleseren 